Panga som Gourmetfisk? Pføy!!!

Følte vel egentlig at jeg var ferdig med å utbasunere min mening om den bedritne Pangasiusen.

Men på min fredags handletur på Meny, som til vanlig er min favoritt butikk når jeg skal unne meg litt luksus, kom jeg over Gourmetfilet.

Nettovekt 900 gr. i 1 kgs pakning??

Navnet i seg selv roper kvalitet og spennende opplevelser.

Ved nærmere undersøkelse av pakken, fant jeg fortsatt ikke ut hva slags fisk det var. Så da var det frem med lupen. Der, i en font på størrelse med maskinkoden på en rambrikke, sto det. Pangasius.

Jeg kjenner det dirrer i meg, irritasjonen blomstrer opp.

Ok, er vel kanskje ikke så rart det nå heter Gourmet. Hvis en først ikke selger nok av denne dritt fisken som billigfisk, må en finne på noe. ”Så la oss pakke den om, og kalle den for Gourmetfilet.”

Burde det ikke være en form for beskyttelse i å bruke navnet “Gourmet”?

Eller er det greit å kalle den for Gourmetfilet? Denne overproduserte, møkkafisken fra Asia, gjerne fra den helt “rene” Mekong Delta, får jo mye særbehandling. Den fores med gud vet hva, sprøytes inn med mye god dop, så fraktes den til Frankrike eller Tyskland for å foredles, for deretter å havne i frysedisken vår til kun 61 kr. kiloen.

Gourmet?

Alle skrekkhistoriene og ryktene om den har fortsatt ikke blitt motbevist. Jeg vet fortsatt ikke hva som er sant med denne.

Leverandører av denne fisken, gjør i stedet alt de kan for å skjule hva det egentlig er.

Skal ikke rippe opp i pakningsbeskrivelsen, om at det er 900 gram netto i en 1000 grams pakke. Jeg vil ikke finne ut av hvordan forholdet er med innsprøytet Mekongvann og fisk.

Men vær så snill Meny og andre butikk-kjeder med et snev av selvrespekt. Ikke bruk ordet Gourmet på denne!

Ærlighet varer lengst. Eller kanskje dette ordtaket ikke gjelder kjøpmenn og matleverandører?