Kreolsk kyllingsalat fra Eldorado
Dette eksempelet illustrerer tydelig hva Egne Merkevarer (EMV) ofte representerer i dagligvarehandelen: varer som er utviklet av butikkjeder for å konkurrere på pris, men som ofte skjuler kostnadsbesparende grep som kan påvirke både kvalitet og næringsverdi.
Dette er laget for å tjene penger. Mye penger. Det er ikke laget for å tilfredsstille kunders lyst på kreolsk mat.
Hva består så dette produktet av? De fleste har vel fått med seg at ingrediensene skal listes opp etter mengde. Det vil si, det som det er mest av listes opp først.
Denne består derfor da av for det meste rapsolje. Deretter er det 29% kylling. Etter det kommer det 44 andre ingredienser. Om jeg klarte å telle riktig. For mange ingredienser består av mange ingredienser. Om du blir forvirret, vel, “join the club”.
Ca. 46 ingredienser er mange, og dette er ofte en indikasjon på omfattende prosessering og bruk av tilsetningsstoffer. Det kan inkludere:
- Konserveringsmidler for lang holdbarhet.
- Smaksforsterkere for å kompensere for utvannet smak.
- Farger og emulgatorer for å etterligne premiumkvalitet.
- Sukker, fett og salt for å øke smakstilfredshet og skjule svakheter i råvarene.
Om du hadde laget denne hjemme, hadde du brukt kylling, mais, chili, eggeplomme og olje for majonesen, samt salt og pepper. Altså ca. 7 ingredienser. Kanskje et par til om du vil ha mer krydder.
Men denne er så utspedd, at om du klarer å finne de 29% med kylling er du heldig. For bitene er så små, at om du har mellomrom mellom tennene vil du kanskje ikke merke at du spiser dem. Maisen, som er importert råbillig fra Thailand, og som er den tredje mest brukte ingrediensen her med 15%, vil derimot sette seg godt fast der.
Den fjerde mest brukte ingrediensen vil gli lett ned, for det er vann.
Faktum er at hadde det ikke vært for maisen, så kunne du spiste denne med sugerør.
Smaken har de også bommet på. For de av oss som har smakt god kreolsk mat, vi vet at den ikke smaker som en mild utvannet chili-majones. Her finnes det ikke kreolske smaker i det hele tatt.
Også er det prisen da. Denne kostet kun Kr. 32.90. Lav stykkpris med andre ord. Men størrelsen på pakken, som kun er 180 gram, og er så vidt nok til 4 brødskiver, gir en kilopris på Kr. 182,- Det er altså dyrere enn om du hadde kjøpt ren kyllingfilet. Og det er langt i fra sikkert at det er brukt ren kyllingfilet her. Her betaler du utrolig mye for rapsolje, billig mais fra Thailand og vann.
Det er dette EMV (Egne merkevarer) handler om. Spe ut maten med billig ingredienser for å tjene gode penger på små pakker. At de ikke klarer å få det til å smake ordentlig en gang, vel, det må “kokkene” på Unil bortforklare.
Eneste grunnen til at sånn mat selger godt, er at vi er for late til å lage mat selv fra grunnen av, samt ikke er bevisste på hva vi egentlig kjøper.
Om du likevel kjøper lignende produkter, vær kritisk til lange lister med ukjente tilsetningsstoffer. Er listen lang og med ukjente ingredienser, hopp over.
Kjøp heller ren kyllingfilet. Det er så mye morsomt du kan lage av den.
Til info, Eldorado og First Price produkter lages av Unil som igjen er eid av Norgesgruppen. En liste over “merkevarer” som Unil lager finner du her.
Norgesgruppen eier bl.a. Kiwi, Spar, Meny og Joker.