Kjøpmenn og predikanter

Hva er likheten mellom kjøpmenn og predikanter? De tjener begge gode penger på å dekke dine behov. Mens predikanten tjener på deg ved å manipulere din redsel om et godt liv i evigheten, tjener kjøpmannen seg rik på dine akutte nåværende primærbehov.

Men likheten er mer slående enn som så. Jeg kunne ikke annet enn å få frysninger nedover ryggen når jeg så unge Reitan stå på talerstolen, og predikere til forsamlingen av venner og kollegaer, at de trengte ingen lover om fair play, innsyn eller god handelskikk, dette klarte de fint selv. Det minnet mest om en fanatisk religiøst “salgskurs” innen scientologien. “Her må vi sørge for at alle tror på vår sak, og tror på oss, så vi kan fortsette og utnytte naive Norge!” hørte jeg mellom linjene.

Så du Brennpunkt med Matvarekrigen? Du kan/bør se den igjen her. Reitan taler 46 minutter ut i reportasjen.

Det er bare ikke sånn at predikanter eller kjøpmenn har troverdighet i vår moderne opplyste tid. De har i alle år lurt menigmann for penger og det vet vi. Det har alltid vært jobben deres. Å lure oss for mest mulig penger er det som er målet. Det finnes ikke moral eller etikk her. Kun jakten på fortjeneste. Ærlig sak det.

Det at Reitan og Rimi Hagen m.fl. dysser ned det faktum at de har blitt milliarderer på løgn, lureri og utnyttelse av de fattige, fungerer fortsatt. Vi roper av og til høyt når vi leser om den nye båten eller huset predikant-kjøpmannen har skaffet seg, men vi glemmer det igjen like fort. Vi er kuet til å glemme fort. Det er så lite vi kan gjøre med det, tenker vi.

Informasjonsflytens makt.

Men vi gjør faktisk noe med det. Sakte men sikkert er det en oppvåkning på gang, som kjøpmenn både ser og blir skremt av. En oppvåkning som vi borgere tar som en selvfølge. Denne oppvåkningen heter informasjonsflyt. Om ett menneske i Kirkenes oppdager en feil ved en av matvarekjedens produkter, så vet hele byen Stavanger det 2 minutter etterpå. Internett har sørget for en informasjonsflyt som presser frem mer ærlighet, åpenhet  og edruelighet hos kjøpmenn. OK, det går litt sakte enda.

De har fortsatt mye å skjule.

Kampen om bedre varedeklarasjon på produkter har vært en lang dra-kamp som har pågått i flere tiår.

Få produsenter og kjøpmenn ønsket den velkommen. De vil helst ha pakninger som selger drømmer, ikke sannheter. Noen produsenter trakk det faktisk ut i flere år etter fristen, av en eller annen merkelig grunn.

Sakte men sikkert nærmer det seg et stadium hvor vi snart kan lese (riktignok i veldig liten skrift) hva maten inneholder på alle produkter.

Men så var det dette med matprisene i vårt kjære lille rike land.

For landet vårt er rikt. Høye lønninger gjør selvsagt at frakt og bearbeiding av matvarer i vårt land blir dyrt. Men er dette også med på å skjule gevinsten til kjøpmannen?

Kjøpmenn og produsenter har flyttet veldig mye av produksjonen til utlandet. Ta det ferske brødet du kjøper. Du vet det er kanskje halvstekt i et helt annet land før det varmes opp i butikken din? Likevel har brødprisene steget noe sinnssykt, og vi har etter hvert akseptert at det skal koste 30 kroner for et stykke loff som ikke er “ekte” ferskt en gang.

Når momsen på mat ble halvert i 2001, og alle så frem til at matvarer skulle gå ned 10-12 % ble vi skuffet. Vi merket lite til det som konsumenter, selv om det ble hevdet at priser ble satt ned med 6-8% i snitt. Uansett, det var 12% mva som ble kuttet.

I stedet dukket det opp nye luksusbiler og hus hos kjøpmennene. Hvor forsvant de milliardene i kutt tro? Jeg vil påstå at nok en gang ble konsumentene lurt av smarte kjøpmenn og produsenter. Men denne gangen ble også regjering lurt. Det hører vi selvsagt ikke noe om lenger, for det er dårlig politikk.

Jeg ler fortsatt av momskuttene på mat i serveringssteder. Det het seg at om du skulle ta med maten ut av butikken, ville maten ha en mva på kun 14%. Spiste du inne ble det 24% mva. Noen få praktiserer det i dag, men stort sett koster burgeren det samme uansett om den spises på benken utenfor eller inne på fastfood-sjappa. Ingen av de ansatte spør om hvor du skal spise. Tipper at om en gikk disse serveringstedene i sømmene, vil du se et herlig regnskap, for her er det kjempemuligheter til moms-svindel. Nok en regjeringstabbe, siden denne loven ikke blir fulgt opp. Og hva er egentlig hensikten?

Hvor mange kjøpmenn tror du hadde gått med på å vise innkjøpspriser?

Vi alle vet jo at en skal tjene penger på videreformidling av varer,det er jo bare rettferdig, det er sånn verden fungerer. De skal jo tjene penger til livets opphold de også.

Men, vi blir sinte når vi føler oss lurt. Derfor kommer ingen i matvarebransjen noen gang til å lette på fortjeneste-sløret. De har selvsagt mye å skjule. De skylder nok på at det er av hensyn til konkurransen. Og noe sant er det i det. De vil ikke at konkurrentene skal se hvor mye de tjener heller. Men, det verste som kunne skjedd, er om konsumentene fikk vite hvor billig maten egentlig er.

Bevisene ligger rett foran oss. Indrefilet av storfe fraktet fra andre siden av kloden, koster halvparten så mye som den lokalproduserte her til lands. Noe er da selvsagt galt.

Og til dere som syntes det er greit å betale dyrt for å bevare Norsk produksjon. Spør den lokale bonden hvor mange prosent han får av den skyhøye prislappen du må betale, før du blindt forsvarer et skakk-kjørt system som kjøpmennene elsker.

Det er bonden som stolt burde kjørt rundt i Porschen! Ikke kjøpmannen (mellommannen) som flår både deg, meg og bonden.