Dyrtiden er en pandemi

Dyrtiden er en pandemi. Og vi er alle smittet.

Symptomene varierer fra menneske til menneske avhengig av jobben en har, men det har gått verst ut over leverandører av varer og tjenester. Noen kjente symptomer her er:

• Akutt redsel for å ikke ha satt opp prisen like mye som konkurrenten.
• Hukommelsestap vedrørende faktiske kostnader.
• Manglende empati for de som må betale for din vare eller tjeneste.

 

Akutt redsel for å ikke ha satt opp prisen like mye som konkurrenten er godt kjent i disse tider. En vil jo tjene like mye eller mer enn naboen. Og en regner selvsagt med at naboen eller konkurrenten vet hva hen driver med, og derfor er en sikker på at en gjør noe smart når en setter prisen opp tilsvarende. Dette symptomet er selvforsterkende, og fører ofte til at en setter opp prisen før konkurrenten. Dette igjen medfører ofte at konkurrenten setter opp prisen som tvinger en selv til å sette opp prisen nok en gang. Dette symptomet er ofte etterfulgt av hukommelsestap vedrørende faktiske kostnader.

Hukommelsestap vedrørende faktiske kostnader er ikke nytt blant næringsdrivende. De har bedre oversikt over konkurrentenes priser enn sine egne kostnader. Men det kan virke som at dyrtid-pandemien forsterker dette kraftig. I stedet blir en overveldet av uforklarlige unnskyldninger. Unnskyldninger som en ikke kan bevise sannheten i om en blir spurt. Hva din vare eller tjeneste faktisk koster å produsere er irrelevant. Alle vet jo at alt har blitt dyrere. Eller?

Importprisene på mange varer ligger nå på omtrent samme prisnivå som før Covid. Det samme gjelder generelt de fleste råvarer.  Strømprisen har falt drastisk etter de historisk høye nivåene. Lønnsnivået har riktignok gått noe opp. Noen få prosent.

Men, vi forventer vel ikke at de rekordhøye prisene på varer og tjenester skal gå ned? Utsalgspriser går aldri ned, de skal bare gå opp. De dårlige unnskyldningene spiller ingen rolle lenger. Alle næringsdrivende mener at prishoppet er et faktum som vi må leve med. Hvorfor? Fordi “alle” vet at alt har blitt dyrere.

Manglende empati for de som må betale for din vare eller tjeneste hører jo uansett ikke hjemme noe sted i handel og næring. Alle skal betale mest mulig for minst mulig. Sånn er handelen. Sånn har den alltid vært. Og i dyrtiden er dette viktigere enn noen sinne.

Men pandemien har fjernet mye av fornuften en hadde før. En bør likevel spørre seg selv, er det lønnsomt å gjøre en vare eller tjeneste så dyr at færre mennesker har råd til den? Er det smart å sette opp prisen nok en gang når en opplever å tjene mindre fordi færre kjøper?

Vi trenger kanskje en ordentlig dose sannhets-serum kombinert med virkelighets-vaksine for å komme ut av denne pandemien.