Blir du lurt?

Fant en artikkel på Kystmagasinet.no, som fikk meg til å tenke litt.

Hvor ofte blir vi lurt i butikken, restauranten, gatekjøkkenet, kebab sjappa?

Jeg har tidligere skrevet om Panga fisken, som selges i butikker og restauranter rundt omkring i Norge. I artikkelen fra Kystmagasinet sto det om at forfatteren var i butikken, og så en mann kjøpe en haug Pangesius. Etterpå var samme mannen å jobbet på restauranten forfatteren skulle spise på. De hadde ikke Panga fisk på menyen.

Så hvor ofte blir vi lurt?

Jeg har her satt opp en liste over lureri som enten foregår nå, eller har foregått. Tenk litt over det neste gang du spiser ute, eller handler noe uten klar merking på pakken.

Først, noen sitat fra en interesant artikkel fra Kystmagasinet.no.

  • Fiskefilet tilsettes store menger polyfosfat for å binde vann i fiskekjøttet
  • Varmtvannsreker med skall dyppes i sukkerlake for å få høyere vekt
  • Billig fiskefilet utgis for å være dyr fisk
  • Frossen fisk tines og selges som fersk
  • Billige laksearter utgis for å være dyr villaks
  • Røkt oppdrettslaks selges som villaks
  • Rimelige oppdrettsreker blandes inn i fangst av dyrere ville reker
  • Atlantisk hummer erstattes med rimelig amerikansk hummer
  • Hummerkjøtt i retter blir byttet ut med rimelig krabbekjøtt
  • Rimelige rekearter utgis for å være dyre rekearter
  • Størrelse på reker angis på misvisende måte.
  • Oppdrettsfisk selges som villfisk.
  • Lav kvalitet pukkellaks fra Alaska selges som “villaks”. Forbrukerne villedes til å tro at de får et høykvalitetsprodukt.
  • Fisk røykes, marineres eller behandles på måter som det gjør det vanskelig å gjenkjenne den originale smaken.
  • Rekene i rekesalaten blir bare kalt reker, og er ofte billige importerte reker, ikke norske reker.
  • Krabbe- eller hummersalaten inneholder mer surimi enn krabbe. Bare de som leser det som står med liten skrift ser at krabbe- eller hummerinnholdet er svært lite, noen ganger fraværende.
  • Tinte importerte reker selges som ferske norske reker.
Og så noen egne tanker:
  • Kebabkjøtt. Hvor ofte har vi ikke hørt historier om smugling, dårlig lagring osv. P.s. kebab kjøtt skal ikke være ekstremt utspedd kjøttdeig, men ekte skiver kjøtt.
  •  Ferdigstekte karbonader, kjøttkaker og medisterkaker. De spes ut til innholdet ikke ligner en ekte farse lenger, krydres, stekes og prises til det dobbelte av rå farse produkter. Kanskje begynne å steke de selv?
  •  Har du jobbet på restaurant, vet du hvor godt kjøtt du kan få fra en hver leverandør. Private konsument markedet får kun tilgang til annen sorterings produkter, selvsagt til en høyere pris. Om dette er butikk kjedenes skyld eller leverandørens, skal jeg ikke uttale meg om, enda. Finn deg en slakter, om du har en i fylket, det er ikke mange av de lenger.
  • Pizza. Sjekk om du faktisk får ost på den, og ikke bare en kjemisk syntetisk erstatning. Les på posen om du kjøper ferdig revet!
  • Økologisk mat. Ja å definere hva som er økologisk er jo et problem i seg selv. Men, det betyr alltid at det er dyrere. Men er det sunnere? Er det virkelig økologisk? Igjen, les på pakken. Inneholder det mange fremmedord og E nummer, så er det sannsynligvis bare markedsføring.
  • Har selv opplevd at Okse har blitt erstattet med hestebiff på en restaurant, men menyen ble ikke skiftet. Hest kan passere for okse.  Hesten var forøvrig på billig salg. (Nei, jeg var ikke Kjøkkensjef da!!)
  • Store fast food kjeder. Ja alle vet det eller har hørt om det, men ingen bryr seg. Hvorfor kan en hamburger holde seg i et helt år uten å mugne eller synlig forfalle? Hva inneholder de hemmelige oppskriftene?
  • Røklaks røkes ikke, men tilsettes kjemikalier for å etterligne prosessen.
  • Ingen E nummer. I stedet så står navnene på tilsetningsstoffene. Flere store leverandører har begynt med dette. OK, alle skjønner vel at dette er bare for å pynte på forpakningen. Det er like mye E stoffer, vi skal bare forvirres til å tro det har blitt et bedre produkt. Kan ikke være noen annen grunn.

Det finnes helt klart mange flere eksempler, dette er bare de jeg kom på i farten i kveld.

Jeg er ikke så pertentlig som det kan høres ut, Jeg har spist mye rart i mange land. Jeg liker bare å vite hva jeg spiser. Er det for mye forlangt?

Jeg avslutter med samme setning som Kystmagasinet.

“Dette er bare få av utallige måter konsumentene blir lurt.”

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.