Alle kjøpmenn er løgnere
Dette er ikke en forbannelse over dette yrket, det er ikke ment som en fornærmelse, det er bare en realistisk bedømming. Løgn er en del av dette yrket. Sånn har det vært i tusenvis av år, og sånn vil det antagelig alltid være. Det er et faktum. Alle kjøpmenn er løgnere
Nå sitter det selvsagt en del kjøpmenn der ute å påstår at dette ikke er sant. Men det finnes ikke 100% ærlige kjøpmenn.
La oss nå først definere hva en kjøpmann er. Wikipedia har en grei forklaring på ordet.
«Kjøpmann er i sin videste forstand en betegnelse på en person som bedriver handel,»
Dette er jo et vidt begrep. Men jeg vil her forholde meg til matbransjen. Det vil si, alt fra en butikksjef, butikkeier, til kjedesjef og ikke minst rike eiere av butikk-kjeder som selger matvarer. De som ofte er å finne blant de 10 rikeste i Norge.
Så hva er jobben til en kjøpmann? Det er å drive med innkjøp av en vare for å selge denne videre til sluttkunder/forbrukere. Som regel er sluttkunden deg og meg.
For å klare dette, må de kjøpe inn varen for mindre enn utsalgsprisen. Med andre ord, de skal tjene penger på varen. Alltid!! Og det skulle jo bare mangle.
Hele jobben til en kjøpmann er å tjene penger på deg og meg.
Men 99.99% av de ønsker å tjene mest mulig på varen de selger. For å klare det, må de lyve. Noen litt, noen ofte og mye. Pinnocchio kunne aldri vært en kjøpmann (Jeg lar dere visualisere det selv).
Det eneste hinderet til inntjening er hva du og jeg er villig til å betale, da helst uten å klage høylytt. For klager er dårlig butikk. Det gir ikke flere kunder. Det er klager og misnøye som holder prisen nede. Ikke konkurranse.
Om en kjøpmann kunne ta 100 kroner for en liter melk, uten at vi klaget, hadde han/hun gjort det.
Hvis du tror på de når de sier at de jobber for å ha de laveste prisene, for at vi skal få billigst mulig varer, så er du naiv. De vil ha høyest mulig priser uten at vi klager eller går å handler andre steder. Det hjelper ikke hvor søt og troverdig jenta i reklamen er, dette er løgn. De jobber for å øke sin fortjeneste.
Om du tror at noe er extra billig, så må du spørre deg selv, i forhold til hva.
Pakkene er på kun 200 gram. Og førprisen kan diskuteres. Har varen vært i salg før? Når? Kostet virkelig kyllingfileten til høyre over 200 kroner kiloen før?
Om du tror noe er alltid billig, så må du spørre deg selv, i forhold til hva og hvem.
Legg merke til vekten. 200 gram. Ja stykkprisen er billig, kiloprisen er normal.
Om du tror du er “medeier” i butikken/kjeden, må du spørre deg selv om hvor mange prosent du eier. Stiger eierandelen din i verdi? Kanskje har du bare betalt for å få rabatter andre butikker gir gratis?
Sånn er den bransjen. Den som lyver mest troverdig, er som regel den som vinner dagens kamp om kundene. Sånn har det alltid vært. Sånn vil det nok alltid være.
Vi betaler gjerne 50% ekstra for strimler (avskjær/rester?). Hel ytrefilet får du til 110 kr. kg.
Jasså, du mener det er mange/noen som ikke lyver? Spør en kjøpmann om innkjøpsprisen. Som regel vil de ikke fortelle deg det. Kanskje får du innkjøpsprisen på en vare, men ikke mange. Full gjennomsiktighet ønsker ingen butikker.
Så hvor går grensen på når noe er løgn? Er det når en sier noe med vilje som ikke stemmer, eller når de nekter å svare fordi de er redde for å fortelle sannheten?
Prisen på den lille leverposteiboksen settes ofte opp til over 10 kroner noen uker før butikken har 10-kroners tilbud. Som regel koster den under 10 kroner.
Alle kjøpmenn er løgnere, det er bare snakk om i hvilken grad. Dette må vi huske når vi handler. Sjekke kilopris, ikke stykkpris. Kvantumsrabatt betyr 3 for 2, ikke 2 for 3. Og ingen butikker er alltid billigere enn andre. Men er du årvåken, så finnes det gode tilbud.
Og vi må huske på å si vår mening. Klage når det er på sin plass.
Holder vi kjeft, så vil melken plutselig koste 100 kroner literen.